Tag Archives: mat

Kulinariske sjeldenheter fra jentenabomunn

Her om dagen fant jeg ut at jeg ikke hadde laga skikkelig mat på skikkelig lenge. Siden jeg er en handlingens mann, sto jeg snart med altfor mye indrefilet i handa og lurte på hvem jeg kunne spise den sammen med.

Vennene mine har visst reist på ferie, men Jentenabo kom meg til unnsetning til slutt. «Jeg kommer hjem ti på tolv,» sa hun. Det slo meg at det ville bli lovlig seint for den sultne magen min, men siden jeg virkelig ikke visste om noen andre som kunne hjelpe meg å bli kvitt det store, døde dyret, hadde jeg i grunnen ikke noe valg, og gikk med på å ha maten klar til hun skulle komme hjem.

Folk tror ikke jeg er noe flink på kjøkkenet, fordi jeg er der så sjelden. Sunnmøringen, f.eks., tror at jeg bruker en liten desiliter salt hver gang jeg skal lage pannekaker, fordi jeg lurte i henne noe som rett og slett ikke var spisbart en gang. (Dette var i mine unge og uansvarlige dager - som strengt tatt ikke er helt over ennå, men jeg er på vei.)

Andre har hengt seg opp i en tese jeg tester ut: To ting som er godt hver for seg, er godt sammen. Regler:

  • Tingene må ha fast form, altså ikke noe flytende.
  • Bare to ting
  • Det er en personlig greie - det må være to ting akkurat du liker
  • Alle tillates ett unntak (Mitt er sjokolade og marsipan. Æsj.)

Disse avsporingene er sjølsagt bare detaljer; Jeg er flink til å lage mat, hvis jeg først virkelig vil. Nå ville jeg. Dessuten hadde jeg det møreste kjøttstykket ever, som blei behørig bruna og bakt, og jeg tente på et kubbelys klokka ti på tolv før jeg senka tennene i herligheten av en muskel. Det var som å trekke en varm kniv gjennom romtemperert Brelett.

Jentenabo blei også med på måltidet etterhvert, og her kommer poenget: Etter å ha tatt en bit av indrefileten, utbryter hun: «Å, så godt! Har du laga den fra bunnen?»

Neste gang skal jeg jaggu se etter ferdigposen.

Kroppen er en rar ting

Lavt… blodsukker? Jeg? Merkelig. Det kjennes da vitterlig sånn ut. Skikkelig daff, er jeg. Selv om jeg har spist. Armer og bein sovner fort i mindre enn middels merkelige stillinger. Hodet kjennes tungt og lettere berusa. En rar følelse i magen der man pleier å være sulten. Mer mat. Nå. Noe med sukker i seg. Noe søtt. Og noe fiber, sånn at jeg er pigg i morgen tidlig også. Men jeg har jo nettopp spist masse pizza, med både kjøttmat og plantemat? Jeg skjønner ingenting.

Langt å gå til kjøkkenet, de fire meterne virker uendelige. Humøret er på bånn og jeg orker ikke anstrenge noen muskler i ansiktet. Mat meg, da. Herregud, jeg burde virkelig være voksen nok til å klare en enkel oppgave som å få i seg nok fôr.

Etter kveldsmat vil jeg ha røyk, ei søt jente som kan ligge inntil meg og stryke meg på ryggen til jeg sovner, for ikke å glemme verdensherredømme og superkrefter. Også et ballrom på jobben, mens vi først er i gang.

Bacon - passer overalt!

Det var i fjor sommer at McDonald’s begynte sin herlige kampanje som lovte sideflesk (av disse hippe kidsa kalt “bacon”) på et hvilket som helst produkt, til den nette ekstrakostnad av 5 kroner. Dette åpner jo opp for uante muligheter.

Jeg fant fort ut at is med bacon og sjokoladesaus er en herlig kombinasjon. Dessverre for oss alle er ikke baconet på McDonald’s av sorten som smaker alt for mye - eller noenting i det hele tatt. Da er det godt at at vi har utlendinger som tar ansvar og lærer oss hvordan vi kan lage sidefleskis sjøl.

Sidefleskis

På teppet #13

Forrige uke viste jeg hvilket økonomisk skadepotensiale ebay har om man kan surfe det på jobben. Denne uka viser jeg hvordan man kan rette opp denne skaden. Under ser dere en ganske standard studentmiddag, populært kalt “Spaghetti-med-et-eller-annet”. Den er som de fleste nok vet en av de rimeligste middagene en kan spise. Fattig på vitaminer, men med litt karbohydrater.

Jeg tok altså utgangspunkt i retten “Spaghetti-med-et-eller-annet”, men gjorde noen små modifikasjone. Da kan resultatet se slik ut:

På teppet #13
Jeg er sikker på om min mor hadde sett dette måltidet ville hun tenkt at det ikke står så ille til i tigerstaden allikevel.

Du trenger:

  • Spaghetti
  • Grønnsaksbuljong
  • Tomat
  • Litt oliven
  • Rømme
  • Fetaost
  • En gryte
  • Vann
  • Salt - om vannet i springen kommer usaltet
  • Energi (jeg brukte elektrisk sådan)

Gjør:

  1. Fyll gryta med vann
  2. Putt oppi buljong
  3. Bruk energi for å varme opp gryta med vann
  4. Putt i litt salt
  5. Når vannet koker, putt oppi spaghetti
  6. Vent ti minutter
  7. Hell av vannet
  8. Putt spaghettien på en tallerken (om du kokte lite bruk en asjett, om du kokte mye bruk et fat)
  9. Putt alt det andre stasjetpå tallerkenen/asjetten/fatet
  10. Ta bilde
  11. Spis

Utsikter til picnicskinke

Tradisjonell teknologi

Da var det ordna.

Guten tag,

(For det første: Neida, du trenger ikke være eller kunne tysk for å le av denne! For det andre lover jeg å følge opp med en post til.)

herzlichen Dank fuer Ihre Bestellung mit der Auftragsnummer TM-11000508
Bitte verweisen Sie bei jedem Kontakt auf diese Auftragsnummer.

Sie haben sich soeben als Online-Kunde bei Trekking Mahlzeiten registriert oder als bereits bei uns registrierter Kunde bestellt.
Somit können Sie sich bequem bei uns einloggen, ohne erneut Ihre Adressdaten eingeben zu müssen.

Ihr Benutzername beim Login lautet:
*********@hemmeligadresse.com
Ihr Passwort lautet:
*********

Sie haben die Zahlung per Kreditkarte angegeben. Wir uebergeben Ihre(n) Artikel am Tage des Zahlungseingangs durch das Kreditkartenunternehmen an unsere Logistik und benachrichtigen Sie darueber zeitgleich per E-Mail!

Ihre Bestellung:

Artikelname: Cheeseburger in der Dose
Artikelnummer: TMDE-60120003
Anzahl: 6

Preis: 23,70 EUR inkl. MwSt.

———————–

Versandkosten: 6,00 EUR inkl. MwSt.
Zahlungsart: Kreditkarte online

Rechnungs-Endbetrag / Zahl-Betrag inkl. MwSt. und Versandkosten:

29,70 EUR

Enthaltene MwSt. 19% = 0,96 EUR
Enthaltene MwSt. 7% = 1,55 EUR

(…)

Vielen Dank fuer Ihre Bestellung!

(…)

Mit freundlichen Gruessen,

Katadyn Deutschland GmbH
Trekking-Mahlzeiten
Nordendstr. 76
64546 Mörfelden-Walldorf
Germany

Tel +49 6105 456789
Fax +49 6105 45877

info@trekking-mahlzeiten.de

Bestemorvafler

Nå er det lenge siden jeg har sett besteforeldre. Jeg har bestemødre i Molde og Kristiansund, og det er litt for langt unna for helgebesøk. I utgangspunktet får jeg ikke sett dem til jul i år, heller. Men jeg har litt av dem med meg.

Jeg tror for eksempel at det ligger litt bestemor i meg når jeg lager mat. Ikke helt bestemor, for maten hennes er sjølsagt bedre, men vi håndterer i alle fall oppskrifter på samme måte.

I går lagde jeg vafler av noen egg og en del sukker, litt melk og passelig med mel, det jeg hadde stående av rømme og surmelk, og satte krona på verket med litt mer smør enn man trenger.

Fordelen med å lage ting på denne måten er at jeg slipper å lære meg hvordan man bruker litermål. Jeg har faktisk ikke litermål, og det er helt greit. Akkurat hvor mye som gikk med av hver aner jeg ikke, men det er helt sikkert omtrent like mye som bestemor ville ha brukt, det er jeg sikker på.

Kattfesk

Mandag var en merkedag. Hun spiste fisken denne gangen. Kanskje forskjellen var at det ikke var jeg som hadde kokt den. Kanskje forskjellen var at den ikke var kokt i det hele tatt. Det smakte sånn som kattfesk lukter.

Jepp, nå har jeg også smakt sushi.

Jeg også har spist sushi. Jeg også har spist sushi. Det betyr at jeg også er trendy. Det betyr at jeg passer inn med de andre barna som henger i storbyen, det betyr at jeg følger med, det betyr at jeg kan kle de nattsvarte klærne og det bekmørke håret, jeg har blitt trendy, det er like før jeg kjøper en mac, for jeg er så sinnsykt kul at det ryker av meg (ikke at jeg egentlig har råd, men faen heller, den ser jo så lekker ut), og jeg sto opp før klokka seks i dag morges for å gå på jobb, for jeg må ha penger baby, en haug med penger, cash til å kjøpe shiny ting som er minimalistisk utforma og er laga av børsta metall, for plastikk ser så gammeldags ut, og se på meg nå, utslitt før klokka er tre, men hippere enn en flodhest, jeg må vel snart ut og kjøpe en dobbel latte før jeg svimer av.

Jeg har blitt kul, og jeg er dødssøt fra før. Etter all sannsynlighet kommer jeg til å vasse i Lykkens Grotte så snart jeg kommer ned fra egotrippen, ser svart på verden og lar det gå ut over meg sjøl og omgivelsene mine.

Fine mandagen.

Er det bare meg?

Hvis ovnen, stilt inn på det varmeste (250 grader), bruker 36 minutter på å svi en Grandiosa rundt halve kanten, og fremdeles etterlater pizzaen vassen i midten, fungerer den da tilfredsstillende?

Er det ovnen eller meg det er noe gærent med?