Tag Archives: inneholder referanse

Altfor seint - en aha-opplevelse og et «unnskyld»

I dag opplevde jeg en plutselig og intuitiv forståelse av virkeligheten, av hvordan det hele henger sammen og av hvorfor ting er som de er, utløst av en liten, enkel og tilsynelatende ubetydelig endring i hvordan jeg angrep problemet. Hva ville jeg ikke gitt for å ha kunnet se fra dette perspektivet for flere år siden?

Det har plaga meg lenge, det stemte ikke. Logikken var ikke bare ugyldig, den var rett og slett fraværende, sånn jeg så det. Det har noe å gjøre med at hvis du forandrer noe grunnleggende, blir alt på en annen måte; Hvis 1 og 1 plutselig er 1.5 i stedet for 2, da blir større problemer veldig mye annerledes enn det vi er vant til å forstå oss på. Gangetabellen ser annerledes ut.

Verden har åpna seg nå, og jeg kan se. Brikkene faller på plass. Endelig - men så altfor seint. Så dum jeg er. Tilgi meg, jeg visste ikke hva jeg gjorde. Jeg har oppført meg som en tosk.

Date

Jeg lurer på om du hadde blitt med meg på en date hvis jeg turte å spørre. Det kommer ikke til å skje på ei stund - ikke at jeg blir klar for dating, ikke at jeg tør å spørre, ikke at du blir med, ikke at vi lever lykkelige i alle våre dager. Men jeg lurer, jeg kjenner på hvordan det er å lure, og det er deilig. Å kunne kontrollere følelsene sine er en kunst, en kunst jeg kanskje har glemt litt, men jeg kjenner at jeg fremdeles har teken. Hvor dypt tør jeg falle? Kriblinga kan ta helt over, men bare hvis jeg lar den gjøre det.

Vi gutter er lært opp til at det er stygt å se på jenter, så jeg gjør som gutter flest: Ser, men later som om jeg ikke gjør det. Jeg har blitt ganske flink til begge deler. Du hadde nok ikke latt merke til det sjøl om jeg ikke la hele sjela i å ikke bli tatt. Jeg liker det jeg ser, du ser myk ut, akkurat passe squishy, sjøl om du er slank og veldreid. En perle for øyet. Det skulle ikke vært lov å distrahere folk på denne måten.

Tenk om vi skal på date! Jeg skulle drukket rødvin, tror jeg, kjent burgundersløret dekke hodet og øynene og munnen, tenkt tanker som forsvant og fada ut i tungheten. Kanskje du hadde hatt på deg en kjole. Du skulle snakka med meg, du skulle snakka mye og jeg skulle tenkt på det du sa, jeg skulle tenkt at det var fint og at jeg skulle ønske du kunne si litt til, og det hadde du gjort. Du er flink til å snakke, du er glup. Jeg digger deg.

Ei stund lurte jeg litt på om du var så glup at du ville tro at denne posten handla om deg, hvis du skulle komme til å lese den. Jeg slo det fra meg ganske fort. Du er ikke så forfengelig. Men jeg tror du tar referansen.

Det er en date som venter på meg 1. november, billettene blei bestilt i mars eller kanskje april, og jeg har de beste plassene i salen. Du er det eneste som mangler. Hvis du ikke finner meg før da, blir jeg nok litt skuffa, men noen blir nok med likevel, og de selger rødvin på Edderkoppen - det blir en bra kveld uansett. Hold av datoen?

Ei solbrent hand

Jeg har lyst til å begrave deg opp til halsen i sand, sånn at det eneste som er oppe i lufta er hodet ditt og ei hand. Så finner vi en venn som kan begrave meg også, også kan vi stå der i sanda og holde hverandre i hendene, bare du og jeg. Hadde ikke det vært fint?

Etterhvert hadde jeg nok sunget noen sanger, og du hadde syntes det var fint. I hvert fall i begynnelsen, helt til du begynte å irritere deg over at jeg aldri slutta å synge, og til slutt hadde jeg tatt hintet og latt være. Du hadde vært så sint på meg at du kunne slengt igjen ei dør, men du hadde jo ikke hatt noen dør, så da måtte vi blitt enige om at jeg var teit og at jeg skulle skjerpe meg i stedet. Du kunne hjulpet meg å skjerpe meg. Du er søtere enn sukkerlake når du senker brynene og skal være streng.

Hvis tidevannet kommer og tar deg, hvis flo og fjære sørger for å holde oss vekk fra hverandre, da møtes vi her i sanda. Du trenger aldri å bekymre deg, bare se bort i vannkanten; jeg skal vente her. Nedgravd. Kanskje noen kommer og snakker med meg av og til, så jeg slipper å være aleine hele tida, men jeg rikker meg ikke av flekken. Bare se etter sanda og ei solbrent hand.

Men hvis vi hadde vært flinke og begravd oss langt nok oppe på stranda - og det hadde vi nok, for vi pleier å være flinke sammen - da hadde vi nok stått der ei god stund. Og jeg hadde sikkert begynt å synge litt igjen, men du hadde sagt fra en gang til, og dette har vi snakka om før, jeg husker da det. Unnskyld. Det er vel på tide å bli voksen en gang. Jeg er ferdig med å synge nå, og jeg er best på skjerpings når vi er begravd sammen.

Det hadde sikkert kommet krabber og kløpet deg på nesa, men jeg skulle ha plystra, sånn at de kom og kløyp meg på nesa i stedet. Så skulle det ha flydd inn måker og spist krabbene til lunsj, og vi skulle stått der i sanda og holdt hverandre i hendene. Bare jeg og du.

Rider igjen

Jeg har mitt eget drømmeutested. Jeg er der for å feste, jeg er alltid skikkelig full, jeg sovner hver gang i en sofa etter at ei dame eller tre har tilbudt seg til meg for så å (i) dra sin vei, (ii) bli alt for fulle eller (iii) sette seg og kline med en annen fyr, jeg blir alltid kasta ut og sovner i rennesteinen og alt er bare kjipt. I natt måtte jeg bære rundt på en håndfull med snørr også, fordi de ansatte trodde det var spy, og de kasta meg ut uten at jeg fikk lov til å vaske meg på hendene først. Det er det samme lokalet hver gang, men jeg kjenner det aldri igjen før jeg har blunka et par ganger.

Av og til har jeg problemer med å sovne igjen etter mareritt. Klokka er halv seks, jeg har vært borte i altfor få timer og dette blir en lang dag. Tror jeg holder på å bli forkjøla, men håper at jeg tar feil.

PS: Noen som veit om en skuespiller eller rolle som heter May som har sex i en rom-com? Hvilken rom-com er det? Jeg ser hva dere søker etter, folkens, og dere er som regel enten altfor søte eller altfor… hm. Hva skal jeg si? NEI, det er ikke normalt.

PPS: Hvis jeg skynder meg litt mer neste gang, så kanskje jeg klarer å skrive ei rolleliste? Det hadde vært litt kult, for jeg husker sjelden helt hva som skjedde, nesten som om jeg skulle ha vært der på ordentlig.

Wear Sunscreen

Hvis det kommer tyver, må du ringe politiet. Hvis det kommer en tidevannsbølge, er det vel Heimevernet man burde ta kontakt med, er det ikke? Hvis du skjærer av deg fingeren, må du forte deg til legevakta.

Hvis du blir tørst, still deg et sted hvor bartenderen lett får øye på deg. Ved tappetårnet, for eksempel. Hvis du blir for full, men ikke er dum nok til å havne i fyllearresten, bare sånn full at du ikke helt har kontroll på hvordan du beveger deg og du kjenner deg litt dårlig, ring en taxi. Den tar deg med hjem, hvor du kan legge deg til å sove, og så blir alt mye bedre - om ikke allerede neste dag, så sannsynligvis i alle fall til kvelden igjen.

Hvis det kommer nedgangstider, kan du leve på staten ei stund. Hvis russerne kommer, ring til onkel Georg. Hvis dommedag kommer, vend deg mot himmelen og bli en angrende synder.

Men kommer kjærligheten, da er det ingenting som kan gjøres; hvis du forelsker deg, har jeg ingen råd å gi.

Skyfri himmel

Et eller annet sted høyt der oppe bak skyene fins det et eventyrland. Jeg har sett det med egne øyne. Jeg har letta og flydd gjennom skylag etter skylag, og tro det eller ei: Plutselig var det ikke flere. Høyt der oppe et sted er himmelen faktisk blå. Imponerende, men sant. Utrolig, men det er sånn det er. Det er ikke et eventyr, det er sant, kanskje du får se det sjøl en gang.

Når det blir mørkt og lysene er langt borte, ser jeg stjerneskudd, og jeg ønsker meg det samme enda en gang til. Ønsket er at jeg skal våkne opp igjen og se skyene langt der nede under meg. Blått over, blått ved siden, blått overalt. Alle problemene skal være et helt annet sted, bekymringene skal være små, tusen takk, det var så lite, ta meg med tilbake til den skyfrie himmelen. Over skyene.

Det er irriterende: Insekter kan fly, slimete insekter som hadde vært ekle å ta på og som det kommer sånn gelespor etter når de beveger seg. Hvorfor kan ikke jeg?

Så mye moro

Kanskje jeg ikke brukte nok modale hjelpeverb?

Fortsett å svømme

Svøm, bare svøm. Ville du dø?

Hverdagen er slitsom. Det er ting som skal gjøres, papirer som skal leses og stiftes og hulles og settes inn i permer og arkiveres, bøker som skal pløyes og tall som skal deriveres, jobber som skal fås, følelser som skal pleies, for lite sjokolade som skal spises og respekt for seg sjøl som skal beholdes. Ville du dø?

Det jeg mener å si blir forandra av denne posten. Bloggmediet forandrer det jeg vil si, det kommer ikke fram på den måten jeg mente det. Men det som kommer fram påvirker deg på en eller annen måte. Kanskje du også blir lei av alt kjaset og maset, eller kanskje du vil irritere deg over folk som klager over alt kjaset og maset. Er du heldig vil du rett og slett bli glad for at du ikke opplever kjas og mas. Ville du dø?

At du leser her betyr også at vi kommuniserer med hverandre. Vi kommuniserer enten du vil eller ikke. Akkurat nå ser du masse stæsj. For eksempel er det litt lenger ned lagt opp til at du skulle kommentere, og til høyre er det lagt opp til at du skal kunne finne meg på facebook. Om du ikke kommenterer eller finner meg andre steder, vil jeg gjennom forskjellige statistikkverktøy vite at du har lest dette, og latt være. Du kan ikke ikke-kommunisere. Du kommuniserer med meg akkurat nå. Uansett hvor trist det kan høres ut, er faktisk denne sida en måte for deg som leser og meg som skriver å være sammen på. Ville du dø?

Denne posten kan by på et forvirrende og tilsynelatende uendelig mangfold av tolkningsmuligheter. Ville du dø?

Ting kommer til å ordne seg, vet du. Alt er glemt om hundre år, sies det. Men vi husker ganske mange ting ganske godt ganske lenge, og konsekvensene av det vi gjør vil kanskje ikke være glemt. Ville du dø om 80 år med meg?

You’ve lost that loving feeling

Jeg husker det som om det var i går.

“Hei,” sa han.
Jeg spyttet i hans retning, og klysa la seg pent foran føttene hans. Deretter gikk han sin vei. Jeg skjønner meg ikke på de som sier at jeg kunne trengt større sosiale antenner.

Litt tidligere hadde jeg stått på en veranda i fjerde etasje og drept meg sjøl sakte. Nikotinen hadde vært tung og varm på vei ned gjennom halsen. Jeg hadde lurt på om jeg ikke skulle sette opp tempoet litt. Folk klagde jo alltid på at jeg var så treig. Jeg hadde sett ned på bakken. Asfalt. Hva hadde vært verste scenario? Knekte bein og armer, og ingen retrettmuligheter. Dårlig idé. Neste sigarett hadde blitt tent med glørne på den forrige.

Litt seinere skulle jeg gi bort tre snurrer. Rosesymbolikk. Det skulle bli den siste gangen. Foreløpig.

Jeg angrer ikke på at jeg valgte den røde pilla. Hadde jeg valgt den blå, ville jeg aldri blitt noe annet enn en drømmer. Etter å ha sett hvor dypt kaninhullet går, kan jeg si at jeg levde i drømmen en stund. Det er sånn jeg vil leve. Jeg vil være en sånn som spiser de røde pillene. Og jeg er det.

Hei, verden!

Nå er det bare meg, bare meg
Hva kommer til å skje? Er det ingen som kan svare meg?
Selv om du faller ned på kne kan ingen spare deg
Helt alene må man klare seg