Jeg veit ikke helt hvor jeg skal begynne.
Hun husket avtalene mine, og lærte meg å bli voksen et lite skritt om gangen.
Det er så mye å si, men så få ord å si det med.
Hun lærte meg å høre på musikk og drikke te, og minte meg på at det er lys i den andre enden av tunnelen.
Dere betyr så mye for meg.
Hun skrev om meg, og viste meg nye verdener der hvor jeg minst ventet det.
Takk for alt.
