Veit du hva, det hadde ikke falt meg inn å voldta deg. Jeg hadde ikke rana deg heller, ikke engang banka deg opp. Jeg er en sånn en som aldri har slåss. Jada, folk har gått løs på meg i hine hårde dager, men det ligger ikke naturlig for meg å slå tilbake.
Jeg har ikke pupper. Jeg kan leve med det. Kan du? Uten å bli vettskremt hver gang du ser meg, mener jeg. Blir du redd hvis jeg tilfeldigvis skal gå hundre meter i samme retning som du skal? Ja, løp din vei, du. Jeg burde vel være takknemlig for at du ikke dro opp en spray fra veska og forsvarte deg. Det var tross alt ikke mer enn tjue meter mellom oss da du runda hjørnet, rett før spurten. Jeg burde skjønne såpass, hvis jeg er i nærheten av deg og du ikke kjenner meg, da må jeg jo være en voldtektsmann, raner eller morder, eller kanskje bare ute etter helt vanlig trøbbel. Jeg har jo tross alt et lem som henger og dingler mellom beina.
Beklager at jeg har feil kjønn. Jeg skal gjøre mitt beste for å ikke skremme deg neste gang. Gå en annen vei enn jeg skal, for eksempel. Det er jo det minste du kan forlange.
32 kommentarer
det er verken din eller oss jenter sin feil at vi er redde. for alt du veit kan det hende hun, eller bestevenninna, eller søstra en gang ikke løp fra en mann bak seg, og at det er grunnen til at hun løp den gangen her. det er ikke noe det er vits i å ironisere over.
Det burde nesten eksistert kvinner som fulgte etter andre kvinner for å voldta dem. Da hadde folk kanskje skjønt hva Thomas her prøver å få frem.
Sånn som verden har blitt er det jo ikke rart man blir redd når noen går bak seg, og det er nok mange som angrer på at de ikke løp, men prøvde å leke rolig. Man vet jo aldri hvem som går bak, og det er ikke teit å være litt paranoid for det kan spare deg for mye!
@Krums&Nette - En jeg kjenner har blitt banka opp av en neger. Neste gang det går en neger bak meg - skal jeg løpe? Hvis noen jeg ikke kjenner ligger foran meg og blør i hjel, skal jeg hjelpe ham? Gjør jeg det, kan jeg få AIDS. (Spesielt hvis han er homofil.)
Jeg er helt enig i at vi lever i en fucka verden, men det argumentet rettferdiggjør ikke at vi skal akseptere eller til og med oppfordre til så sterke fordommer.
Foto: Nic S @ We’re not afraid
@Maria - Så du er ikke redd for meg, altså?
Litt i samme bane som Thomas; Dersom du løper vekk (om det er en neger eller mann eller andre ting) av frykt av hva som kan skje, lar du frykten(fordommene) styre livet ditt.
Liker vel best å styre livet mitt selv.
Jeg skjønner henne godt, man vet aldri hvem folk bak deg kan være. Når vi jenter får høre at det er vår “feil” når vi blir voldtatt hvis vi går på øde strekninger alene, og at sannsynligheten for å bli voldtatt når vi går slike strekninger alene er høy (noe den ikke er, de fleste av oss blir voldtatt av noen vi kjenner, kjæresten vår f.eks.), så er det ikke så rart at vi løper vår vei av og til. Så dette kan vi vel heller takke media for, enn oss jenter.
Hei Thomas!
Jeg skjønner frustrasjonen din, men jeg tror du får akseptere at det er slik, selv om det slett ikke er din feil. Du er en mann, og hvis noen skal voldta meg (eller slå meg ned eller rane meg, men det er jeg ikke like redd for), er det sannsynligvis en mann.
Hver gang jeg skal alene hjem fra byen står jeg og veier taxipris/”hvor farlig er veien”/”hvor farlige er drosjesjåfører”/”hvor mye skal jeg bry meg” i hodet mitt, og ender nesten alltid opp med å gå, samtidig som jeg nervøst lurer på om det var fryktelig dumt gjort. Går det en fyr rett bak meg går jeg over til andre siden av veien, og følger han etter er jeg redd.
Hadde ikke du blitt nervøs om du hadde møtt en stor sterk fyr med balltre i en mørk bakgate midt på natta?
Du har også et “balltre” — foruten at jeg heller vil slås ned med et riktig balltre og ranes, enn voldtas. Og hvis jeg møter deg et hvilket som helst annet sted, lover jeg at jeg ikke løper :)
Dersom jeg går ute alene om kvelden og en mann går bak meg (beklager diskrimineringen, men det er nå engang sånn verden er), vil jeg Alltid gå raskere, og med et nervøst blikk over skulderen. Jeg vil alltid gå over til andre siden av veien, og hjertet mitt vil alltid banke litt raskere enn vanlig.
Og strengt tatt, hvor irritert/oppgitt/frustrert du/mannen bak meg enn måtte bli over at jeg oppfører meg så skremt og paranoid, er det uansett ingenting imot det jeg/jenta må gå gjennom om det faktisk skulle skje noe.
Folk kan si hva de vil. Jeg føler jeg har mer enn god nok grunn til å være redd.
Thomas: poenget mitt er at du ikke kan vite hva som ligger bak grunnene til at hun løp. jeg skjønner poenget med at vi ikke kan la frykten for detete føkka samfunnet styre livene våre, men hun kan ha hatt sine grunner. hva om hun har blitt overfalt tidligere? jeg mener at man bør være forsiktig med å sette seg selv i offerposisjon i denne situasjonen.
nei, jeg beklager thomas, men dette er faktisk noe av det tåpeligste jeg har hørt deg si.
dette er tåpelig, thomas.
jenter har en helt annen form for grunnleggende frykt når det kommer til overgrep. vi vet, så altfor godt, at dette også skjer i byen vår. derfor velger vi heller å være på den sikre siden enn å finne ut for sent at den personen som gikk bak oss, ikke var av den snille typen.
jada, vi vet at flesteparten ikke er voldtekstmenn, vi vet det. og de som kjenner deg, vet også at du ikke er det. men det betyr ikke at jenta som går tjue meter foran deg en mørk kveld, også vet det. hun velger å anta det verste, fordi det er bedre å være paranoid enn det er å være traumatisert for resten av livet.
det er på ingen måte personlig, og at du velger å ta det på den måten, er ganske ignorant.
en ting til:
dette er ikke snakk om fordommer fra jentenes side, det er snakk om overlevelsesinstinkt. og det burde du være glad for at venninnene dine, og fremmede jenter, har.
@kamikaze - “stor sterk”, hehe, I wish ;-)
@Mia: Jeg er uenig, dette er ikke tåpelig, men viktig. Jeg har ikke tatt noe av dette personlig, og jeg er heller ikke ignorant. Sjølsagt er jeg glad for at vennene mine og jenter generelt kan overleve. Du burde (tog du’an? ;-) bli flinkere til å si “jeg syns”. Nå tilbake til saken.
For det første: Jeg er ikke interessert i å plassere skyld, skyld er i mine øyne som regel uinteressant, sunk cost, det er ingen her som trenger å ta seg i forsvar. Jeg er interessert i War of the Sexes, men ikke i dette innlegget.
Og sjølsagt veit jeg ikke hvorfor hun sprang, Krums, kanskje hun var seint ute til favorittprogrammet hennes på NRK2, men hadde dette vært den første hadde jeg jo heller ikke reagert. Det er ikke akkurat henne dette handler om. Dette handler om at så mange går rundt og er redde at det er et problem.
Mia setter det jo på spissen sjøl: “en helt annen form for grunnleggende frykt”, og Trine er også en av mange som syns hun har grunn til å være redd. Vi kan jo ikke stilltiende akseptere at omtrent halve befolkninga går rundt med “en helt annen form for grunnleggende frykt” for den andre halvparten!?
Møter jeg er stor sterk fyr med et balltre får jeg panikk, men aldeles ikke før han opptrer truende. Første tanke ville vært noe sånt som: “Slåball midt på natta? Det var rart, de må jo ha problemer med å se ballen.” Noen vil kanskje si at dette er en naiv måte å tenke på. Det er jeg enig i, men jeg syns det er positivt å være litt naiv. Dette er jo halvparten av poenget mitt.
Logikken bak “Det går en mann bak meg, hva skal jeg gjøre?” er i prinsippet lik logikken bak “Det ligger en mann midt i en folkemengde og blør i hjel, hva skal jeg gjøre?”. Hvis du lar noen gå bak deg i ro og fred, risikerer du at de er voldtektsmenn. Hvis du hjelper bløderen ved å legge press på såret hans med håndbaken, risikerer du ikke bare HIV/AIDS, men også en drøss med andre dødelige og ikke-dødelige sjukdommer. Alternativet er å løpe / vente på at noen andre skal gripe inn. Det er ikke så farlig å løpe, det eneste du risikerer er mannens følelser, og de er ikke så viktige. Det er heller ikke så farlig å vente på at noen andre skal gripe inn, for du står tross alt midt i en folkemengde.
Poenget er at det oppstår et problem hvis alle tenker på denne måten. Jeg syns ikke vi skal bygge et samfunn hvor alle løper fra hverandre fordi vi er redde, vi kan ikke akseptere at ingen hjelper stakkaren i folkemengden.
Slik situasjonen er har vi mistet trygghet. Tenk på det, vi er ikke trygge, og det sitter bare i hodene på oss. Vi er reddere enn fakta tilsier at vi skal være. Vi har mistet trygghet, og sammen med den forsvant friheten til å kunne bevege oss hvor vi vil, rett og slett fordi vi er redde. Dessuten har vi mistet kontakt med hverandre. Det er rett og slett farlig å snakke til hverandre. (Kan overføres til andre situasjoner også: Ikke bare i mørke bakgater, men på toget, på kafé, hvor som helst. Gi meg en iPod og en avis å gjemme meg bak, noen som kjenner seg igjen?) Helt til slutt kan vi slenge på den lille bemerkninga som vi er enige om at ikke betyr så mye, nemlig at jeg er ukomfortabel med det faktum at halvparten av alle jeg møter nattestid er redde for meg, mange så redde at de løper.
det jeg og mia og mange andre mener, er at du i dette innlegget har satt deg selv i offerposisjon, noe som er både tåpelig og ignorant. hadde du skrevet det som du gjør i kommentaren din, hadde det vært en annen sak. jeg er enig i at det er galt at samfunnet vårt har blitt sånn, kanskje er det grunnen til at jeg insisterer på å kunne gå hjem alene om kvelden uten å være redd.
jeg tror det er vanskelig for gutter å sette seg inn i den frykten mange jenter føler rundt voldtekt. det kan ikke sammenlignes med å bli slått ned, det kan heller ikke sammenlignes med å hjelpe noen som blør og kanskje få hiv. (for å gi litt fakta rundt dette fra røde kors: hiv smitter mindre gjennom blod enn gjennom ubeskyttet sex, og hva er sannsynligheten for at du har et åpent sår på den handa du bruker for å stoppe en slik blødning? bruk den andre hånda, da vel.)
frykt for voldtekt fungerer på en annen måte enn frykt for overfall. det er ingenting i hele verden som er mer sårende nedverdigende og ydmykende enn voldtekt. det kan jeg si selvom jeg aldri har opplevd det selv. og fordi forskjellen på voldtekt og overfall er såpass stor mener jeg at du bør vise mye mer ydmykhet rundt denne saken enn du gjør. det er ikke deg det er synd på når jenta løper. aldri.
Jeg holder med Krums her; det er ikke deg det er synd i, men jenta som løper.
Jeg kan være enig i at det mases litt vel mye om at jenter skal passe på seg, og at det kanskje genererer litt vel mye frykt. I at denne universelle frykten i seg kanskje er vel så skadelig som voldtektene, for samfunnet som helhet. Men å bli overfalt og voldtatt — for det enkelte offeret — er den mest ødeleggende opplevelsen jeg kan forestille meg.
Jeg har aldri blitt voldtatt, men jeg kjenner jenter som har blitt det. Et par ganger har jeg blitt tafset på og truet av fremmede menn på gaten, og en del av mine veninner har lignende opplevelser. Mildere trakassering tror jeg de fleste jenter som går omkring alene har opplevd, og det setter spor. Man blir litt mindre naiv.
Og jeg synes det blir littegrann stygt av deg å kritisere oss for akkurat det.
men hva er det egentlig som blir kritisert? jentene? eller “verden”?
Jeg oppfatter det som at jentene ble kritisert. For at vi ikke forandrer verden gjennom å være mindre redde for voldtekt. Derav reaksjonen.
Mange slike diskusjoner kommer av misforståelser, og kanskje var det ikke dette Thomas mente. Uansett var det en interessant diskusjon!
Som jeg sa tidligere, du kan faktisk skylde på noen veldig få, men veldig dumme menn for dette. Det er de som sier at “vi menn kan ikke styre oss, derfor voldtar vi”. At ikke flere menn har reagert negativt på denne generaliseringen er merkelig, for de aller fleste menn voldtar ikke. Men jeg blir alikevel redd når jeg går ALENE og noen går lenge rett bak meg, spesielt om det er en mann. De fleste menn er sterkere enn meg, og det er som oftest menn som voldtar jenter. Det har ingenting med deg å gjøre at jenta løp, men heller samfunnsbildet vi lever med i dag. Og et siste spørsmål: klarer du alltid å opptre rasjonelt når du er veldig redd, Thomas?
Siri: Denne teksten er en oppfordring til å ikke være redd for fremmede.
Krums og kamikaze: Nå er det dere som har dette til en konkurranse om hvem det er mest synd på.
Sunniva: Jeg har nok sagt noe stygt noen ganger når jeg har vært sint, men i det store og hele er jeg nok en av de mange som klarer “å styre seg”. På samme måte som både menn og kvinner er i stand til å kontrollere kjønnsdriftene sine, er de også i stand til å kontrollere frykt og andre innstinkter.
Ja, alle sammen, i posten har jeg satt meg i offerposisjon, og jeg har gjort det med vilje. Det kan argumenteres for at jeg er det eneste offeret i situasjonen. Jenta er jo aldri i noen reell fare, hun er bare redd fordi hun ikke veit bedre. Når jeg ikke tafser på henne eller oppfører meg truende, når vi tilfeldigvis begge to skal gå under den samme undergangen etter å ha gått av t-banen og det er tjue meter mellom oss, da er det ikke synd på henne, hun er ikke et offer, hun er rett og slett bare redd.
Skal jeg synes synd på henne fordi hun er redd? OK, det er greit, jeg syns jo synd på henne, men ikke mer enn jeg syns synd på en homofob. Nei, hun har ingenting å være redd for. Det gjelder ikke bare fordi at det er jeg som går der, det gjelder for en generisk mann også.
Hvis det skal være legitimt at hun er redd for meg som går bak henne, må hun også være redd for kjæresten sin, eks-kjærestene sine og vennene sine, hun må være nervøs for å møte dem i tilfelle de skal voldta henne og løpe når hun ser dem, for i det usannsynlige tilfellet at hun skal bli voldtatt akkurat denne kvelden det er overveiende sannsynlig at det ikke er meg, den fremmede mannen hun satt på samme t-bane med, som er voldtektsmannen. 2 av 100 voldtekter (når en mann voldtar en kvinne) begås av fremmede. 98 av 100 voldtekter (når en mann voldtar en kvinne) begås av noen som kjenner henne fra før. Det er ikke legitimt å være redd for fremmede menn som ikke oppfører seg teit mot deg.
Menn som truer deg og tafser på deg uten at du liker det kan jeg skjønne at dere løper fra. Når jeg ikke gjør annet enn å gå hjemover, da er det klart jeg blir fornærma når dere er redde for meg. Det er ikke jeg som er tåpelig og ignorant, det er den som løper.
Hvorfor er det mer OK å være redd for menn enn å være redd for homser? Det er bare slemme menn som er farlige, og jeg syns du er grådig kjip hvis du antar at jeg er slem helt til jeg har bevist det motsatte. Bare fordi jeg er mann.
Vel, jeg er redd for sprøyter, og sykepleieren blir ikke sur på meg fordi jeg “ikke stoler på henne og medisinen hennes” når jeg vrir meg hysterisk i stolen av en skrekk jeg ikke vet hvor kommer fra. Og jeg er helt klar over statistikken, og det er også mitt poeng. Vi jenter får hele tida høre at det er vårt ansvar å ikke bli voldtatt, og derfor må vi passe oss på øde strekninger osvosv, selv om de fleste voldtekter begås av folk vi kjenner. For meg blir dette en dobbeltstraff. Først får vi av noen beskjed om at vi kan “takke oss selv” om vi blir voldtatt hvis vi ikke har vært forsiktige nok. Så får vi høre av deg at vi er håpløse når vi nettopp tar disse forhåndsreglene.
Det er noen logiske svakheter i den siste kommentaren her, men jeg velger å overse dem, for vi er enige om noe sentralt: Menn er ikke farlige. Da kan vi vel også være enige om at folk som sier at man bør være redd for hyggelige fremmede er teite og tar feil?
thomas, jeg beklager, men jeg kan ikke respektere det du sier i denne saken. det er snakk om situasjoner du ikke kan sette deg inn i, og det viser du tydelig gjennom uttalelsene dine.
den jenta som løper, hun er et offer. hun er ikke et offer for deg, men et offer for et strukturellt problem i samfunnet. det er du også, men problemet går ikke utover deg og hvordan du lever livet ditt på samme måte. det er på tide at du aksepterer nettopp dette. det er ikke synd på deg sett i forhold til jenta.
Krums, vi er så langt på vei enige. Vi krangler om detaljene.
den jenta som løper, hun er et offer.
Jeg er til en viss grad enig.
hun er ikke et offer for deg, men et offer for et strukturellt problem i samfunnet.
Ja, check.
det er du også
Og det er hele poenget mitt.
men problemet går ikke utover deg og hvordan du lever livet ditt på samme måte.
Stemmer. Det går ut over meg på en annen måte.
det er ikke synd på deg sett i forhold til jenta.
Det er irrelevant hvem det er mest synd på. Om det likevel skulle ha vært relevant, er jeg uenig, fordi jenta sjøl kan bestemme i hvilken grad det skal gå ut over henne. Hun bestemmer også i hvilken grad det skal gå ut over meg.
Hvis noen er redde for noe som ikke er farlig, er det synd på dem, men ærlig talt, så gærent er det ikke. Alle må gråte sine bitre tårer og sette vaksinasjonssprøyter når de vokser opp, uansett hvor redd man er for dem. Den eneste grunnen til at det er synd på homofober er fordi de har misforstått noe. Den eneste grunnen til at det er synd på jenta som løper, er fordi hun har blitt feilaktig opplært til at fremmede menn er farlige. De er ikke det.
Min oppfordring er: Ikke vær redd for fremmedfolk før de eventuelt viser noen tegn til å være ekle eller til å ville skade deg.
vi er ikke bare uenige om detaljer, vi er uenige om hvor enige vi er. eller hvor viktige de tingene vi ikke er enige om er.
jeg synes dette innlegget viser en forkastelig holdning til problemet. jeg synes din oppfordring er irrelevant i forhold til det. du fremstiller det nærmest som en bagatell, noe jeg som jente kan forandre ved å ikke være redd, og så enkelt er ikke dette. hvis du ikke gjør noe før du er truet kan det være for sent. vi er jenter, vi er ikke sterke, vi er kanskje ikke raske heller, og hvis vi ikke kommer oss unna er store deler av det livet vi skal leve videre ødelagt. du setter dette opp mot andre problemer som ikke kommer i nærheten i omfang og skade.
hvis det er irrelevant hvem det er synd på, hvorfor har du valgt å sette deg selv i offerposisjonen i dette innlegget?
jeg blir uvel av å vite at det finnes noen som tenker disse tingene, og som tør å skrive det på den måten du har gjort, i det offentlige.
DU kan si at fremmede menn ikke er farlige, fordi de ikke er like farlige for deg som de er for ei jente.
og merk deg det som kommer her:
hvis jeg kunne få valget mellom å bli slått ned én gang i halvåret resten av livet mitt og å bli voldtatt, hadde jeg valgt det første, lett. jeg vil heller bli drept enn å bli utsatt for en grov voldtekt. jeg beundrer de som klarer å leve videre etter noe sånt, mer enn noe annet. hver gang jeg hører om noen som har blitt voldtatt og som i dag klarer å fungere tilnærmet normalt, kan jeg ikke gjøre annet enn og bøye meg i støvet og respektere dem for alltid.
det er ikke det at du ikke har et poeng med det du sier, det er bare det at det blir så altfor betydningsløst når man faktisk ser på hva dette egentlig dreier seg om. hadde jeg vært gutt ville det at jenter løp når jeg gikk bak dem på gata være det minste problemet i denne saken.
Du har misforstått. Jeg kan si at fremmede menn ikke er farlige, fordi kjente menn er farligere. Jeg kan skjønne at du er redd for fremmede hvis du også er redd for de du kjenner.
Vi kan ikke tolerere at man er skyldig inntil det motsatte er bevist. Det blir ganske tydelig hvis du ser for deg at den fremmede er noen du kjenner (som statistisk vil gjøre situasjonen drastisk mye farligere).
dette handler ikke om frykt for mennesker, men frykt for å stole på dem. det er enklere å stole på de du kjenner. jenta som løper gjør det fordi hun ikke vet om hun kan stole på deg og det FØLES tryggest å la være.
Da er vi ved sakens kjerne. Fremmede ER ikke farlige, men de FØLES farlige. Dette er fordommer vi burde prøve å unngå.
vi burde kanskje prøve å unngå dem, men er det mulig i et samfunn som dette? jeg tror ikke det. jeg mener dermed at du og andre som lar dere provosere av at jenter dere ikke kjenner er redde for dere fordi de ikke kjenner dere burde la det gå. ja, det er provoserende, men ikke like provoserende og som få beskjed om at du selv er skyld i at du blir voldtatt. det er viktig å se det store bildet, her.
Det er heller ikke like provoserende som dødsstraff, men det er ikke relevant. Det spiller ingen rolle hva som er mest provoserende, for vi må ikke velge en av dem.
Unngå fordommer. Fremmede er ikke farlige. Da spiller det ingen rolle hva man føler de er. Bekjemp fremmedfrykt.
vi kommer aldri til å bli enige, og jeg kommer alltid til å være litt sint på deg for dette.
…