Så nært, men akk så fjernt

Jeg trodde ikke det skulle skje, men jeg klarte ikke la være. Mye av meg ville ikke såre deg. Mye av meg ville ikke såre meg sjøl. Så jeg holdt igjen… men jeg klarte ikke la være.

Det gikk ikke så gærent, men du la merke til at jeg holdt igjen. Det gikk ganske så bra, men du hadde lagt merke til at jeg hadde holdt igjen. Jeg klarte ikke la være, så jeg lot ikke være i det hele tatt til slutt. Jeg slapp meg løs igjen. Jeg dreit i at jeg kunne bli såra igjen. Men du hadde lagt merke til at jeg hadde holdt igjen, og ikke at jeg ikke klarte å la være.

Brent barn skyr ilden. Brent kjærlighet avler ikke mer. Faen.

Slik ødelegger man for seg sjøl. Slik provoserer man fram at det stikker når man ser ukjente mennesker holde hverandre i hendene. Slik forblir man aleine. Veldig aleine.

Les dette også:

2 kommentarer

  1. Posta 21. April 2008 kl 15:46 | Permalenke

    huffda:( Det er passe vanskelig å ikke holde igjen. Det gjør for vondt, og man vil ike såre noen igjen eller bli såret på nytt..

  2. Posta 21. April 2008 kl 18:43 | Permalenke

    That’s the way love goes.

Legg igjen en kommentar

E-postadressa blir aldri vist eller delt. Ytterst nødvendige felter er merka med *

*
*