Det er trangt på trikken, for banen står. Holdeplass - noen reiser seg og går av. Det er deilig å sitte.
Ny holdeplass - noen stavrer seg på og har slitne hender og bein. Jeg satte meg sist, så det er vel bare rett og rimelig at det er jeg som reiser meg også. Jeg kommer meg på beina akkurat tidsnok til at hun slipper å anta at det var fordi hun var gammel og trengte plassen mer enn meg.
Hun er i slutten av tjueåra og kommer bakfra, spurter nærmest framover når hun ser et ledig sete, og når fram like før den gamle damen. Jeg rekker akkurat å stoppe henne med et stygt blikk, og hun nøler, men skjønner ikke. “Skal du ikke sitte?” spør hun meg.
2 kommentarer
sånt er det skrekkelig lenge siden jeg har opplevd, det at folk reiser seg for de eldre og gir opp plassen sin. men så er det jo ikke så vanlig på bussen heller, for når jeg kjører med den er den skjeldent så full…
det er litt god gammeldags veloppdragenhet over det der.
Det er også over grensa frekt å kapre en plass som noen har gitt opp til fordel for noen eldre. Jeg ble merkbart irritert på den sjølopptatte unge dama.