“Jeg vil gjerne være sikker på at denne kommer fram,” sa jeg til mannen bak disken og viste ham sendinga med bursdagsgave i. Han fortalte at hvis jeg sendte rekommandert, så ville jeg være sikker. Dessuten skulle den være forsikra. Det skulle ikke koste mer enn 54 kroner i tillegg til vanlig porto. Jeg syntes det var en lav pris å betale for å vite.
En gang kjente jeg en postmann. Han var en trivelig kar, og jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke kjenner ham lenger. Jeg stoler på postmenn. De er trygge og gode og snille byråkrater som sørger for at brev og pakker kommer dit de skal så fort som mulig, og de er pålitelige - man kan være sikre på at en postmann gjør som han sier. (De bomgirer av og til, men det er ikke så farlig.) Bra folk.
To dager seinere sier den snille dama bak disken at de helt sikkert finner igjen gaven, og jeg kan lese på nettet at forsikringsverdien er satt altfor lavt. En bølge kommer sjelden alene. Mon tro hvor det blir av post som ikke kommer fram?
Oppdatering: Den kom fram til slutt, den var bare ikke blitt registrert på veien!
11 kommentarer
Den kjem til meg Thomas. All ukjent post havner på Sunnmøre, og vi selger så alt tilbake til orginal kjøper. It’s all about the money. :p
Julekortene jeg sendte i midten av desember kom frem 17. januar… Men de kom da frem!
Noen havner i et lite rom hvor sendinger uten mottager og avsender må ende sånn at noen kan lete etter spor for å finne eieren. Noen blir ødelagte underveis og noen, hvis du er heldig, prøver å lappe den sammen før de sender den videre dit den skulle… Noen havner på feil fly eller bil og bruker sin tid på en ny runde for så å lande trygt. Hvis ingen av delen skjer så vil jeg helst ikke tenke på hva som skjer med dem. Det ligger vel i leia der Rønnaug antyder. Dessverre. Jeg håper den kommer fram!
Jeg kjente også en postmann en gang.
Han syklet mye, og hadde en fin-fin rumpe.
Han som leverer posten her jeg bor nå, kjører bare bil.
Posten kommer alltid frem, det er bare et spørsmål om tid.
Jeg har mistet masse post along the way, rekommendert og ikke, saa jeg stoler ikke paa postVESENET selv om jeg liker postfolk saann personlig, most of the time. Men en gang sendte jeg et jobb-brev i juli 1997 som kom frem i august 1998! Og distansen var Oslo-Stavanger… Don’t ask, I have no idea:-)
Ronnie: Damn you, sunnmøringer! Oscar?
Heidi: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
othilie: Har du jobba i vesenet sjøl, er det derfra erfaringa kommer?
Sorgenfri: Det er sånn det går, ser det ut som. Postmennene kjører bil, og boksåpnerne er elektriske.
emelie: Yay!
Oppdatering: Den kom fram til slutt, den var bare ikke blitt registrert på veien!
Alter Ego: Jøss, det må jeg si! Får meg til å tenke på Donald-historien jeg ikke husker stort mer enn tittelen på: “Bedre sen(d)t enn aldri!”
posten har et litt trygt “gammeldags” preg over seg.. dessuten er det så utrolig koselig med brev:)
Postmann Patt og pappa.
Alltid tidlig ute, på sin postmannsrute… *plystre*