Til jul fikk jeg et serveringsforkle. Med et slikt kan man gjøre mange ting, for eksempel stå opp klokka halv sju og lage frokost på senga - om enn bare til meg sjøl - og jeg er skikkelig heit når jeg bare har på meg et serveringsforkle. Jeg hadde tatt meg for en Snickers, liksom.
Det er derimot ikke alle julegavene som passer til formålet. Vidundermaskinen av en elektrisk boksåpner, for eksempel, fikser ikke å åpne bokser som ikke er runde. Helvetes korttenkte produktdesignere fører til helvetes korttenkte forbrukere, og forsøket på å modifisere den har medført at den for øyeblikket ikke makter å åpne noen bokser i det hele tatt. I alle fall ikke uten litt flere modifikasjoner. Så her sitter jeg, det er seint, butikken er stengt, jeg er sulten, og jeg har en boks med renskåret svinekjøtt og kreativ utforming som i kor med magen min roper på en haug med ost, en klatt majones og en boksåpner fra et åndsfriskt årtusen.
Prøver Ctrl-Z.
5 kommentarer
Ctrl-Z følelsen kjenner jeg fra da jeg skulle fikse en litt ødelagt rullegardin, og endte med å herpe hele greia, og i fullt alvor fant meg selv tenkende “Undo, undo!!” mens jeg så rulegardina falle.
“boksåpner fra et åndsfriskt årtusen”-formuleringen gjorde meg helt varm inni meg, og fikk meg til å tenke “DETTE er grunnen til at jeg leser blogger”.
“if it ain’t broke, don’t fix it” ;)
“I should be in the kitchen” står det på en genser jeg har liggende i klesskapet mitt. :]
Sonja: Nå blei jeg glad, nå :-) I det siste har jeg kødda så mye rundt med Ubuntu at jeg daglig prøver å finne Ctrl-Alt-Backspace (restart grafisk brukergrensesnitt) selv om jeg ikke sitter ved skjermen…
emelie: If it ain’t optimal, don’t listen to emelie. Teit å bruke mine egne argumenter mot meg ;)
Trine: Yay, ny deltager, alltid like gøy! (Ikke ødelegg ved å si at du ikke skjønner hva jeg mener… ;-)
du må være litt huleboer i sånne situasjoner..finn fram en stein og en……stein(?) og slå løs.
Én trackback
[...] Om Thomas ← I should be in the kitchen [...]