Jeg er ikke helt sikker på om jeg skulle ønske at dette var 1990 eller om jeg er glad for at det er 2007. Mobiltelefonen min vil ikke lade (ja - nå igjen), og jeg er sosialt handikappa. Heldigvis kan jeg bruke Internett som sanseforlenger ut mot den store verden. Akkurat nå hadde jeg vært enda mer aleine uten ei sånn protese.
Mens vi er inne på Internett, syns jeg det er litt stas å snakke litt om egen blogg også. Både Iversen og Storrusten har hundsa meg og trua med varige nedsettende blikk fordi bloggen min ikke holder hva den lover. “Det er ikke bare Thomas som skriver på Bare Thomas,” klager de, og så ser de på hverandre og ler mens de rister på hodet over hvor teit jeg er. Etter at Just har skrevet hver søndag siden i sommer en gang har Joddo meldt seg frivillig til å bidra med sporadiske matematiske synsinger om besøksstatistikk. I mitt stille sinn håper jeg at Kristin og Espen blir like forferda som jeg blei fornøyd med at jeg nå har klart å overtale min gode venninne Marte til å love meg å skrive noen poster her.
Marte er en kvinne med dreads utenpå og masse grått inni. Hun kan se sammenhenger der andre bare ser tilfeldigheter, og er en satan på å bake kake. Jeg ble kjent med Marte mellom ballett- og modernetimene på videregående, der vi sto i hver vår tutu og røyka på trappa utafor treningssenteret. En av Martes sterke sider er at hun kan gå sin egen vei, men den sterkeste er at hun kan overbevise deg om at det var en bra vei å gå. Og hun skal skrive hos meg.
Altså, den røde tråden her er at at ting er delt, jeg har delte meninger om 2007/1990, og bloggen er delt med gjestebloggere. Det skjønte dere. Marte ser for øvrig ut sånn som på bildet under. Gled dere!
10 kommentarer
Hva med et bytte til “litt Thomas”?
Kanskje? Vurderer å bytte utseende også, kanskje bytte navn og utseende samtidig? Vi får se.
Gratulerer, en god signering. Jeg gleder meg.
Espen og Kristin har åpenbart ikke skjønt tittelen, la de bare le, så kan vi andre le av dem. (Jeg tror jeg kan da/når, men kan noen lære meg om de og dem?)
Takk!
De er subjekt og dem er objekt. Likevel heter det alltid “de som” og alrdi “dem som”, fordi at da består objektet av mer enn det ordet. Sikkert noen som har hatt tysk som kan forklare bedre. Kristin?
Eksempler: De gjør noe med dem. De gjør noe med de som gjør noe annet.
Nå har jeg gått gjennom teksten i denne posten uten å finne de/dem-feil.
Wow, heile den de/dem greia gjekk rett over hue på meg. Gjer det enkelt, skriv dei.
Og så kjekt at Marte skal skrive da! Enkelt å holde seg oppdatert på flerie frå Skillebekk på ei side.. Dokke burde nesten starte å reklamere med eit eller anna cheesy slagord..
Tenk de/dem = du/deg. Du tilsvarer de, og deg tilsvarer dem. Du slo deg. De slo dem. (IKKE sånn:
Deg slo du. Dem slo de.)Her er for øvrig fasiten.
Jeg blir virkelig bare mer forvirra av å prøve å lese forklaringer på når det skal stå “de” eller “dem”… skjønner det bedre hvis jeg ikke tenker på det.
Hmmm…. det er ikke alltid jeg har så god sjølkontroll, det skal jeg innrømme!