Plantene og jeg er ikke særlig gode venner, og derfor har jeg kjøpt meg ei idiotsikker plante som ikke skal kunne være mulig å drepe hvis man prøver. Jeg snakker om to pinner av lucky bamboo.
Men gjett hvilke to pinner som ønsker seg tilbake til butikken, som ikke trives på hybelen min og som står der og visner sjøl om jeg har kjøpt sprayflaske for å kunne simulere naturlig regn, sjøl om jeg har lagt innsats i å rydde fin plass til dem ved siden av fisketanken og på tross av at de får all kjærlighet jeg har igjen?
Jeg kan få hva som helst til å visne og dø, det er min superheltegenskap. Av og til skjønner jeg ikke helt hvorfor fingrene mine er så brune. I dag er jeg din monokromatiske venn.
Likevel nekter jeg å gi opp disse plantepinnene. De skal bli bra og fine og lysegrønne. Jeg er viljesterk som et esel. Det finnes en måte. Kanskje de rett og slett har fått for mye sollys? Det finnes en måte.
Lucky bamboo: Jeg klarer ikke ta et skarpt bilde av dem på første forsøk, men jeg skal klare å gjøre dem lykkelige igjen.
13 kommentarer
Jeg hadde en sånn en som trivdes kjempebra med litt vann nå og da og kanskje litt sollys. Den ble dog ikke så glad da noen gav den litt øl på en fest.
Vår bare står på kjøleskapet, egentlig… =) Vi ga den visstnok vann for halvannen uke siden, og den spirer som bare det. Du gir ikke planta fiskemat, Thomas..? :)
det er nok ikke din feil, kjære thomas. jeg tror de er syke. tror ikke den kan få for mye sollys, min sto i vinduskarmen i hele sommer og er flott. og vann synes den er hyggelig. så du trenger ikke å klandre deg selv.
emelie: Folk får det til, så jeg har jo oddsa på min side =)
Even: Noen trenger ikke jobbe så hardt, jeg skjønner.
Krums: Eller så overdriver jeg, og de må bare få litt tid til å tilpasse seg etter å ha blitt planta om.
haha. sånn med tanke på at du har postet dette i kategorien damer ble jeg litt forvirra nå. hvem er det egentlig du har planta om?
Et par plantepinner. Lucky bamboo-pinner.
Ida satt snurt i stuen min her om dagen fordi jeg har klart å drepe den planten hun kjøpte under løfte om at den var udødelig. Hun mener dette sier noe om vårt vennskap, så jeg er på relativt tynn is for tiden. Og i dag ringte hun og fortalte hun hadde hatt bursdag forrige uke.
Planta mi har kanskje skrumpa inn litt, men jeg nekter å godta at den skal være død, så jeg har ikke gitt opp helt ennå =)
okei. er pinnene damer? damepinner? skjønner. men de lever nok fortsatt, ja.
*himle med øynene*
De lengter tilbake til butikken, ja.. Høres kjent ut. Jeg har også brune fingre. Tror du det finnes en klubb?
Jepp, Srgt Pepper’s.
lonely heartclub… jah… der passer jeg inn.
3 trackbacks
[...] Jeg elsket henne først Betydelig “Solbrun” pelsjeger på sørlandskysten Ukens eskapader (av Just) Vannvogna Skole for venninner på byen (av Just) Cuando quieras, aqui tienes tu casa Abstinenser Med respekt å melde Brune fingre [...]
[...] mine, du veit, snurrepinnene, døde ikke likevel. Jeg har ikke brune fingre. Bare litt. Uansett, du blir hva du spiser, og for [...]
[...] mine har en tendens til å - hmmm… hva skal jeg si? - visne og dø. Litt seinere spretter de nye knopper. Akkurat [...]