Det er ikke bare bokhyllestereoen min som lager lyd for tida. Jeg bor nemlig ikke langt unna Sognsvann, hvor russen har for vane å samles.
Nå nettopp ble det litt for mye. De stoppa bussen ved parkeringsplassen på Fjellbirkeland med volumet stilt inn på 11, rett utafor blokkbebyggelse hvor det bor mange, mange mennesker, deriblant meg. Jeg har blitt en gammel kjiping og en festbrems, og siden jeg likevel ikke fikk sove, bestemte jeg meg for å stå opp og gå for å snakke med dem.
De var ikke vanskelige å be, men dempa musikken med en gang, og kjørte vekk før de satte opp volumet igjen. Identiteten min som ung og festglad har derimot fått en knekk. Der inne under lokkene finnes kanskje et aldri så lite grått hår. Hvor skal dette ende?
4 Comments
Takk, Thomas! Tror ikke jeg er den eneste som satt pris på det du gjorde! Og ang. festbremsing; bussene til flere hundre tusen er så teite at de ikke fortjener bedre!
takker og bukker, vi kunne høre det helt bort til kringsjå studentby nemlig ;)
Even: Dette er veien å gå, ser det ut som. Å ikke la seg tråkke på tærne, altså.
Siri: Jentene ombord på bussen ropte til hverandre etter at de hadde dempa. Jeg tror ikke de hørte så godt.
hm, det var jo meget merkelig og uforståelig. men hvis høy musikk = dårlig hørsel, dårlig hørsel = skriking, skriking = hese stemmer, hese stemmer = kan ikke rope så høyt, og kan ikke rope så høyt = lavere musikk for å kunne høre hva de andre sier, da er jeg fornøyd! (med mindre uforutsette ting som at dansing er viktigere enn snakking har innvirkning her)