Hvis det kommer tyver, må du ringe politiet. Hvis det kommer en tidevannsbølge, er det vel Heimevernet man burde ta kontakt med, er det ikke? Hvis du skjærer av deg fingeren, må du forte deg til legevakta.
Hvis du blir tørst, still deg et sted hvor bartenderen lett får øye på deg. Ved tappetårnet, for eksempel. Hvis du blir for full, men ikke er dum nok til å havne i fyllearresten, bare sånn full at du ikke helt har kontroll på hvordan du beveger deg og du kjenner deg litt dårlig, ring en taxi. Den tar deg med hjem, hvor du kan legge deg til å sove, og så blir alt mye bedre - om ikke allerede neste dag, så sannsynligvis i alle fall til kvelden igjen.
Hvis det kommer nedgangstider, kan du leve på staten ei stund. Hvis russerne kommer, ring til onkel Georg. Hvis dommedag kommer, vend deg mot himmelen og bli en angrende synder.
Men kommer kjærligheten, da er det ingenting som kan gjøres; hvis du forelsker deg, har jeg ingen råd å gi.
9 kommentarer
Godt poengtert. Jeg har egentlig aldri tenkt på den biten av det….men rett, det har du. Vel reflektert! :)
Finnes det noen som har gode råd i sånne tilfeller?
det er det som er problemet med å være forelska. hva skal man liksom gjøre med det? hør på en fin sang, les en fin bok, men det hjelper jo ikke. hvis det er det man vil, da. alt kanke være lett.
majann: Det er rart hvordan gammel jazz forteller deg sannheter du ikke visste at du visste fra før.
emelie: Det er ingenting å gjøre.
Krums: Det hjelper av og til ikke å gjemme seg, nei.
Finfint skrive og observert :)
Takk! Men kred’en skal altså til jazzen, og den som navngir den får poeng =)
kudos!
Når vi først er i gang. Er det Baz Luhrmann (eller egentlig Mary Schmich) vi skal til her?
Linn: Søte du.
Sonja: Du får et poeng for den, men det er et poeng til å hente i denne posten. Et stort et!