Mareritt

I går våkna jeg av at du sto på en rosa sky og sa at du trengte å ombestemme deg.

Noen må snart fortelle meg at marerittet ikke er over helt ennå, og at jeg kommer til å våkne ved siden av deg og være skrekkelig fortvila, for så å sakte, men sikkert komme til meg sjøl og forstå at hei, hei, hei, litt kos på ryggen og så går det over og den vonde drømmen var bare en drøm.

Jeg liker ikke falldrømmer, og denne vil ikke ta slutt.

8 kommentarer

  1. Posta 12. November 2007 kl 11:38 | Permalenke

    Bare vent til du har mareritt i våken tilstand, du.

  2. Posta 12. November 2007 kl 12:44 | Permalenke

    Jeg sov bare det første avsnittet.

  3. Posta 12. November 2007 kl 17:46 | Permalenke

    Det er ikke så skrekkelig mye bedre enn å våkne fra en nyyyydelig ønskedrøm, for å innse at den bare var oppspinn, og så klamre seg fast så godt som mulig til en kald tilværelse.
    Bah..
    Det er bare et mareritt.. du kommer til å våkne snart. Da går alt bra skal du se:)

  4. Posta 12. November 2007 kl 21:42 | Permalenke

    Takk, Simbel! Får jeg kos på ryggen nå? ;-)

  5. Posta 12. November 2007 kl 21:46 | Permalenke

    Virtuell kos på ryggen:P? hehe.. kan sende en *klem*

  6. Posta 12. November 2007 kl 23:47 | Permalenke

    Jeg har hørt at det gjelder å slippe taket i slike drømmer, tøre å falle, så blir du fri…

  7. Posta 13. November 2007 kl 19:23 | Permalenke

    ryggkos skal man ikke kimse av..

  8. Posta 14. November 2007 kl 16:35 | Permalenke

    Simbel: Dette er vel et av områdene hvor VR har en lang vei å gå..

    betty: Vi får se hva som skjer.

    tina: Jeg fikk faktisk kos på ryggen etter denne posten, og jeg kimser ikke :-D

Legg igjen en kommentar

E-postadressa blir aldri vist eller delt. Ytterst nødvendige felter er merka med *

*
*